Jeg mener fortsatt at ditt eksempel med kombinasjonen strong og em er dÃ¥rlig. Ikke bare er det feil Ã¥ beskrive dette som en metode for fet og kursiv tekst, men selve markupen er semantisk ukorrekt. Dette er to elementer med samme semantiske betydning, dog gradert i forhold til vektlegging. Dersom man legger et innhold innenfor de to elementene har man smør pÃ¥ flesk, og betydningen av elementene “overstyrer” hverandre. Et bedre eksempel for Ã¥ demonstrere korrekt sekvens i lukking av elementer ville vært for eksempel et p-element inne i en blockquote. (blockquote skal som kjent alltid innehold blokknivÃ¥elementer)

Angående min nettside så har jeg bevisst plassert menyen langt fra synsvidde. Du kan lese mer om det her: http://bza.no/riktig-plassering-av-navigasjon-gir-riktig-fokuspunkt/

I tillegg har jeg en “skjult” lenke til menyen fra toppen (slÃ¥ av css eller surf med hÃ¥ndhold/tekstbasert nettleser) sÃ¥ dukker den opp. I tillegg er “menyelementene” mine merket med accesskeys.

Moro Ã¥ “krangle” nÃ¥r man møter litt motstand hos en med samme interesseomrÃ¥de!

Og ja, det er riktig det du sier om strong og em, men jeg ser heller ikke noe motseting mellom det og mitt valg av disse to taggene som eksempel på korrekt rekkefølge av tagger, og så lenge resultatet som vises på skjermen er det samme. Teksen blir uthevet (strong) og fremhevet (emphasized) og det er jo det vi er ute etter.

Når det gjelder å legge menyen til sist, så er jo dette en evig diskusjon. Når jeg kommer til et nettsted er det slett ikke alltid jeg har lyst å lese en lang røys med saker. Veldig ofte er jeg ute etter f.eks. kontaktinfo eller en søkeside, og da er det fint at denne ligger tilgjengelig på toppen av siden. Jeg synder selv på et par tilgjengelighetspunkter, som f.eks. manglende accesskeys, så jeg skal på ingen måte hevde at jeg er perfekt, men jeg jobber stadig med å bli bedre. Jeg tror likevel det skal mye til at jeg kommer til å droppe menyen først. Det er tross alt der jeg har de viktigste sidene for forretningen min, og jeg vil ikke risikere at noen går glipp av mine sider der jeg tilbyr mine tjenester og min kontaktinfo.

Jeg skal gi deg litt å tenke på. Jeg har lest bloggen din lenge, og først i dag så jeg at du har meny. Ettersom jeg bare leser toppen, har jeg aldri lagt merke til menyen på bunnen, og har bare tenkt at du kun hadde den ene siden og greide deg uten. Så det er godt mulig at blinde setter pris på å høre tale- eller brailleoversetteren lese opp menyen din, men du gjør altså viktig info temmelig vanskelig tilgjengelig for 99% av leserne dine.

XHTML har _ingen_ fordeler foran HTML dersom man ikke presenterer det i et XML-format. Det har du ikke beskrevet her, og en ikke modulær XHTML-spesifikasjon som 1.0 er har smÃ¥ utvidelsesmuligheter sammenlignet med arbeidsdokumentet og den modulære standarden 1.1. XHTML 1.1 er “ekte” XML med ingen overgansløsninger som transitional doctype, dokumenter som text/html osv.

“NÃ¥r det gjelder fet og kursiv, sÃ¥ er det korrekt at man kan style bÃ¥de strong og em til krampa tar en, men default tolkning i alle nettlesere jeg har vært borti er nettopp Ã¥ presentere teksten som fet og kursiv, og her var det eksempelet som var viktig, altsÃ¥ lukking av tagger.”

Fet og kursiv er oppfatning av presentasjonen av elementene visuelt. Ikke alle nettlesere er visuelle, ikke alle visuelle nettlesere presenterer elementer på samme måte. Semantisk betydning av strong og em er ikke fet og kursiv. Fet og kursiv er en presentasjon.

“Ville du skrevet innholdsfortegnelsen bakerst i en bok?”

NÃ¥ er ikke en nettside en bok, men et interaktivt dokument. En meny pÃ¥ slutten med en “hopp-til-meny”-lenke i begynnelsen er etter min mening mer riktig enn en meny før innholdet. Dersom man prøver Ã¥ surfe med en audio- eller tekst basert nettleser vil man fort merke dette.

XHTML er XML, og derfor langt mer fleksibel, og sikrer en fremoverkompatibilitet ved tilpasning til f.eks. nye plattformer som bruker XSLT og XForms.

Når det gjelder fet og kursiv, så er det korrekt at man kan style både strong og em til krampa tar en, men default tolkning i alle nettlesere jeg har vært borti er nettopp å presentere teksten som fet og kursiv, og her var det eksempelet som var viktig, altså lukking av tagger.

Blockquote er ikke utgått, det er korrekt, og rettet. Det er min feil. (Det er utgått for xhtml 1.1, i likhet med width og height.)

Og til din siste kommentar, så handler etter min mening semantikk mest om brukervennlighet, og ikke så mye om standarder. Man kan gjøre mange krumspring innenfor standardene som verken er spesielt brukervennlige eller semantiske, og det var semantikk som var temaet her. Ville du skrevet innholdsfortegnelsen bakerst i en bok?

“Den gjeldende anbefalte eller doctype, eller HTML-versjon om du vil, heter XHTML 1.0,…”

HTML4.01 er gjeldende HTML standard. XHTML 1.0 er gjeldende XHTML-standard. XHTML1.0 er ikke å foretrekke foran HTML4.01, de likestilles i form av gyldighet i W3C.

“Hvis man har tekst som bÃ¥de er fet og i kursiv, skal koden være sÃ¥nn: …”

Hvis man skal ha tekst som er fet og kursiv skal man bruke CSS til dette. Et span element kombinert med egenskapene font-weight og font-style ordner dette. Elementene strong og em har en semantisk betydning og den visuelle presentasjonen av de som fet og kursiv er kun en tolkning av noen nettlesere. Dette er innhold som det skal legges trykk på hvor strong vektlegges større enn em.

“UtgÃ¥tte tagger er applet, basefont, blackface, blockquote, cen…”

Blockquote er på ingen måte utgått!

“PÃ¥ samme mÃ¥te skal menyen pÃ¥ en webside komme først i dokumentet.”

Dette er jeg ikke enig i, men det har mer med tolkning enn henvisning til absolutte standarder.